En måned igjen til jul. Nå går vi virkelig inn i den mørke årstiden. Vi kommer jo ikke ut av den før i mars neste år. Kanskje på tide å mimre litt om de positive tingene vi har fylt høsten 2008 med. Vi har gått en del turer og spist noen skikkelig gode middager selv om vi tidvis har manglet både kjøkken og steder å sitte. Men alt ordner seg. Snart er vi trolig i orden her og da blir nok innelivet litt annerledes også ut over vinteren.

Vi har fått noen fine turer i høst. Vi har tatt et par bilder også, selv om det ikke har blitt så mange som normalt. Har vært en del i marka og Kikja (søsteren til Peter på bilde 5) har introdusert oss for Sørkedalen. Der er det fint, men også mulig å gå seg vill.... Ikke er det mobildekning inn over der heller... Her er Christina og Billie på vei ut i Nordmarka på søndagstur.

På ukedagene når Peter går på kveldsvakt (har begynt å jobbe turnus igjen) så drar han gjerne til Bygdøy. Det er altså så deilig å være der ute med skog og sjø om hverandre. Dessuten liker hundene seg der. Og ingen rådyr gjør turen litt enklere....

Peter kjøpte seg dessuten skuter i september. Tok bare et halvt år fra 750'n var bytta ut med en moped. Ille kjekt. Full tank for omtrent 40 kroner når literprisen ligger på 12,50,- og kan snike forbi alle matpakkekjørerne som stanger gjennom Biskop Gunneruds gate i 5 km/t på morgenen. Hvem trenger vel mer enn 50 kubikk inne i sentrum?

Det er veldig artig og passe skummelt. Men skrekklig effektivt altså.

Pay it forward

Jeg har innsett at jeg er en dårlig bloggleser...

Det dukket plutselig opp en pakke i posten! Hvem er det som får pakker i posten nå for tida, og så midt i november? Denne gangen var det meg! Og for en pakke:) Jeg fikk hjemmelaga såpe, hjemmelaga kort, hjemmelaga oppvaskklut og hjemmelaga veske!
Gjett om jeg fikk:
1) dårlig samvittighet for ikke å ha hobbyet med avsenderene?
2) akkutt lyst til å lage noe selv?
3) begynt å planlegge årets juleverksted?
Alt er riktig!

Så nå tar jeg utfordringene: jeg skal lese bloggen din litt oftere Øydis (og kommentere) og jeg skal sende "pakken" videre!

Endelig...

Vi er kommet i gang med oppussing! Vel... vi er vel egentlig feil. Og litt riktig på en gang. Vi har fått snekker Ivar som årnær opp i kåken. Og vi har fått hjelp av gutta fra Elektroplast til å koble på varmegulvet vårt. Så nå lyser det grønt 21 grader i et bitte lite vindu på termostaten som er pent plassert sammen med den nye lysbryter'n like ved siden av inngangen til stua. Kult!
Snekker Ivar har lagt parkett og revet vegg og klødd seg i hodet over en ledning som ingen skjønte hvor kom fra. Men det ble årna det også. Så nå ser det lyst ut. Bortsett fra at jeg tror jeg har en nyrestein på gang. Har alle symptomer fra forrige gang, men den gang skjønte jeg ikke hva det var. Så nå fôrer Christina meg med masse vann og jeg går som en gal (jeg vinner alle turene med Billie...). Håper det hjelper.... Hvis det gjør det, blir det julegløgg i nyinnredet kåk ut i desember en gang. Lover!

Ett år

Det er gått ett år siden vi hentet Billie på Dokka. Hun har blitt voksen selv om mange av valpefaktene fremdeles er der. En viljesterk, jaktglad kamerat som er lojal, men som samtidig har sterk utferdstrang. Hun har ikke blitt borte fra oss i løpet av dette året, men et par ganger har hun dratt rimelig langt av gårde i jakten på noe. En fugl, et gammelt spor av rådyr, et pinnsvin.

Litt rart egentlig. Hadde nok ikke trodd at jeg skulle bli venn med et dyr på denne måten. Siden vi fikk henne, har hun delt nesten alle våre gleder og sorger og har nok mer enn bidratt i positivt retning. Tidlig om morgenen, akkurat når grålysningen er i gang, kan hun stå ved siden av senga og be om å få komme inn under dyna. Får hun lov, legger hun seg helt stille ved siden av meg, akkurat som en liten halv meter med organisk varmeovn.

Det er ikke lett å holde på dårlig humør når du blir møtt i døra av en henrykt logrende og småhoppende liten loff som synes at nettopp DU er fantastisk. På den andre siden, for den finnes jammen den også, er at vi mang en morgen har bannet både høyt og kreativt fordi den lille yndefulle ikke føler for å stå opp av senga...

Billie er sta. Det er ikke til å putte under en stol. Vi har et regime for tiden som går ut på at hun skal høre på oss. Demonstrativt kan hun glatt overhøre en kommando hun utmerket godt vet betydningen av. Først etter laaang tid kan hun finne på å gjøre som befalt likevel, da med et overbærende blikk på sin eier. Likevel er det mange ting Billie kan altså.

All denne teksten mest fordi jeg fant dette bildet av henne tatt 16. oktober i fjor. Hun har vært hos oss en ukes tid og dagene er travle. Nye omgivelser, mamma og søsknene var vekk. Mange rare lukter og lyder i byen. De første dagene var helt utmattende. Best av alt var å sovne litt hevet over gulvet og da helst i stuestolen eller sofaen. Ekstra fint var det dersom noen satt sammen med henne....

Lørdag kveld

En hjemmelørdag på høsten kan brukes til så mangt. Når det regner og er surt, lengter verken hund eller folk ut. Så mens enkelte finner det beste i å kule'n på sofaen til Supertramp etter en bedre middag, kan andre se på....

Årets siste?

Badet i Oslofjorden onsdag. 1. oktober. På Nesodden.
Kan ikke huske sist jeg badet så langt ut på høsten. Muligens i 1986. Da var vannet i Tredje dam i Bjørndalen brukbart langt ut over vanlig badesesong.
Vannet på Nesodden var klart og faktisk ikke skrekkelig kaldt. Etterpå drakk vi whisky.

Sommerminne

Dette bildet av Billie i vinduskarmen forteller litt om sommeren hennes.


Fikk det i dag. Hun var på ferie i to uker hos Christinas gamle sjef, Bjørn som sitter bak. Han tok henne med seg til hytta i Alvdal.

Der drev hun feriekompis Hasse (gammel, litt tilbakeholden fuglehund) til vanvidd.

Dette må være et av de sjeldne, rolige stundene i løpet av tiden på fjellet. Hasse var tydelig lettet da vi hentet henne på veien fra Roskilde til Bentes hytte i Forddalen.

Lenge siden sist

Skulle tro vi helt hadde glemt denne "dagboka" her. Det har jeg ikke, men de siste par månedene har vært litt springende. Kan nevne: Roskilde, fjelltur, ferie på Tara og Ungarn på slektstreff. Vi har også vært helgeturer både til Sverige (Siris kantarellparadis) og Skjeløy (årets foreløpig siste bad den 13. september!).
Dessuten har vi reist i jobben og. Jeg har vært i Haugesund og Stavanger. Christina "måtte" til Trondheim på premiere.

Her er alle kusiner og fettere i den ungarske delen av slekta søndag 3. august.

Med dette omflakkende livet, sier det seg selv at oppussingen av leiligheten ikke går med stormskritt. Fortsatt er stuen uten parkett. Vi venter på en elektriker som forhåpentligvis kommer denne uka, og som kan si at de fantastisk, kronglete, varmemattene kan dekkes med den deilige, lyse askeparketten.
Ellers går det litt framover hver uke. Christina maler og maler. Alt blir hvitt, hvitt, hvitt. I forrige uke fikk vi dørene vi hadde bestilt uka før og brune, stygge dører ble byttet ut i gangen. Rommet ble akutt mye større. Morro.
Panelovner (av desigenertypen :-) er kjøpt og en er montert. Nå blir det i alle fall varme på soverom og kontor. Det er bra for høsten er definitivt kommet.

Billie har løpetid. Dermed ikke noe frigang. Det gjør egentlig ikke så mye. Hun er i ferd med å bli voksen. Kalendern sier i alle fall det! Hun ble 1 år 10. august - stoor kake. Hun har også utviklet jaktinstinktet vesentlig. Ingen tvil om at den bikkja er en jeger. På det meste. Slipper vi henne i skogen fyker hun av gårde på jakt etter rådyr. Litt intenst.

Nå må jeg jobbe.

Smålensgata

Dette bruker vi de varme sommerkveldene på....


Stuegulvet, to uker før overtagelse:

14.-16. mai- Peter fri fra jobben (14. mai) - tar opp parketten i stue og soverom. Under fant vi herlig møkkete og nedtråkka 28 år gammelt vegg-til-vegg teppe.

før limet skal skrapes av og feies opp.

17. mai- Vi tok opp laminatet som var lagt i gangen. Snasen lilla-rosa-hvit linoleum under med inntørka rødvinsflekker.

18. mai- Peter har malt kottet antikkhvit (siste rest fra Norbygata) og grunna gulvet! Ikke et støvfnugg igjen etter det gamle limet :)

91. mai- Vi har bare gjort litt småplukk; samlet sammen lister og parkett fra de tre første rommen og løftet litt på parketten i det lille soverommet. Vegg til vegg teppe her og!!!

20. mai- Det lille soverommet er både teppe og parkett fattigere. Under teppet fant vi dette:

Leveringsdatoen for teppe var 29/01-81..... 29 år sida!!

21. mai- Malere er i gang med grunning og sparkling. Akkurat den jobben er jeg glad vi slipper.

24.-25. mai- Velfortjent pause i Trondheim.

Anne og Helge gifta seg!!! Grattulerer!

27. mai- Maleren har sparklet og pusset stuen ferdig og strukturtapeten er borte for alltid!!!

Og på torsdag forsvinner all søpla og. Da er det bare et gulv igjen å rive......

Dent fantastiske balkongen vår- som ikke har vært rengjort på mange år.

1. juni- sitter i bakgården for første gang. Noen piker på inspeksjon i det pene været!

3. juni- hunden er med for å sjekke ut leiligheten. Hun fant litt mer rot under både badekaret og kjøkkenbenken...

6. juni- de siste dagene har gått med til neglebiting. Parkett så en stund ut til ikke å komme i tide! Men i dag fikk vi den, heldigvis, etter intens jobbing.

Christina fikk ordnet utkjøringa og Peter bar!!! Nesten 600kg bar han opp til 4. etasje!

En liten feilberegning av malingsmengde førte til alternativt malingsarbeid på badet:)

7. juni- Vi takker Jacob og Joakim for å ha hjulpet til med parketten! Ett rom er ferdig (kanskje ikke noen bragd på én dag, men vårt første klikkparkettgulv)

Hvitbeiset ask!

Lesbisk hund?

Det er påskeferie, men det er ikke det jeg skal skrive om. Det får vente til neste uke.

Men Christina og jeg har akkurat konkludert med at Billie er lesbisk. I alle fall er hun bifil. Eller hva det nå er nå man tenner på hannhunder og menneskedamer på en gang, når man selv er en liten nusselig dachs.

Hun har sin aller første løpetid om dagen. Den går vel egentlig mot slutten. Det har stort sett gått ganske greit. Vi prøvde et par dager med sånn rar underbukse med hull til halen, men det var skikkelig uinteressant å ha på den. Så da ble den angrepet med alle kunstens regler. Det kom uansett ikke så mye blod og hun var ganske flink til å rydde opp selv.

Vi skal ut i skogen i morgen og da får hun vel løpt fra seg tenker jeg.

Helt gresk

Peter fikk innvilget fri og dro fem dager på tur helt alene med Jacob. Målet var Hellas og Athen for å hilse på Niko - Jacobs nære venn og studiekompis fra USA. Niko er en strålende vert og guide, noe som preget mat og drikkeopplevelsene. Det greske kjøkkenet er jammen mer enn moussaka og retsina altså. Vi spiste oss gjennom Athen og øya Syros hvor vi tilbragte helgen.

Pussig nok var det unntakstilstand da vi kom. Et par dager i forveien hadde det falt 5 cm snø og skolene var stengt og trafikken hadde akkurat kommet i gang da vi kom. De burde bestille mer snø i landet. I forhold til forrige gang jeg var med på besøk til Niko var luften i byen velsignet ren og frisk. Det var ikke nødvendig å tygge i seg surstoffet før det skulle ned i lungene.

En annen merkverdighet med Hellas og det er at landet hvor de har deilige drikker som Metaxa og Ouzo, så drikkes det mest tysk og dansk øl, meksikansk tequila og gin&tonic ute på byen. Men for all del: Det virker som bare det altså. Særlig den deilige brune tequila med appelsin.

Vår på Bygdøy

Vår allerede andre helg i februar er ikke vanlig. Det er likefullt ganske behagelig. Temperaturen var nok over 5 grader, solen skinte og folk og dyr trakk ut i hopetall. Billie lærte å gå løs på tur med onkel Bacchus for første gang. Andre ble litt romantiske da solen dalte ned i skyene over Fornebu. Det var en strålende dag og en deilig tur.

Fest på Fjellheim 2. februar 2008

Jammen fikk de det til igjen! Anne, Solveig og Anne trommet sammet til ny vennersfest på Fjellheim på Kråkerøy. Nærmere 50 personer kom og vår heltinne Vera fra Daily News trakterte platene. Musikken satt så godt at vi glemte å spise kaker, enda de var mange og gode.

Snorre holdt kveldens eneste tale - damenes tale selvfølgelig. Eminent egenutlevering fra sjekkinga i tidlige ungdomsår nettopp på Fjellheim.

Da vi skulle hjem hadde det snødd masse og drosjesentralen i Fredrikstad var overbelastet. Først sov vi i gangen på Fjellheim, så frøs vi på utsiden etter å ha blitt kasta ut. Deretter gikk vi hjem. Ikke'no etterfest i år - det ble sent nok.

Se selv




Let's dance vekket spontane reaksjoner fra alle.

BD 4930 er historie

Etter ti år har jeg solgt sykkelen. Jeg har ikke kjørt noe særlig de siste årene. Faktisk har den stått hos Tomas i Fredrikstad i fire år. Han har brukt den litt, men i fjor vår skar giret seg helt. Umulig å skifte nedover og det var litt upraktisk. Han som har kjøpt den, fikk en billig sykkel, men må nok regne med litt mekking. Han var optimist og trodde han skulle få den på veien til sommeren. Jeg ønsker han lykke til. Sykkelen er pen den. Og har sikkert mange tusen kilometer i seg fremdeles.

Lenge siden

Dagene forsvinner fortere og fortere. Sommer, høst og nesten hele vinteren har gått. Det har skjedd en hel del. Det største kanskje at vi har fått oss hund! Billie er en dachs som er født på Dokka den 10. august. Hun skal bli strihåret bare hun blir gammel nok. Har imidlertid fått forståelsen av at dette med stri pels er en modenhetsgreie, så det tar nok en stund..

Billie betyr "katt" på hindi og vi håper hun skal bidra i så måte på Tara. Det har vært en helt utrolig musehøst- og vinter i skogen. Hver gang vi har vi har vært i Vestfolds dype skoger har fella vært full (på det meste var 26 små pelsdotter gått planken). Dachser kan visst fange mus, så vi er fulle av forventning.

Fram til jul var Billie med Christina på jobben, men nå øver hun seg på å være hjemme alene. Det er kjedelig, men går bra (blir veldig tissetrengt av å være hjemme i åtte timer alene, men bank i bordet: Ingen ulykker så langt).