Detektimen

Før var det aldersgrense på detektimen. Det vil si - det var ikke det sånn fra Norsk Rikskringkasting sin side, men i praksis var det det. Foreldresatt aldersgrense. Grenser gjorde noe med ting. Det gjorde dem til en utfordring. I en periode var det ekstremt viktig å se detektimen. Med det hadde sin pris.

Vi hadde dobbelttime håndarbeid på mandagene i sjette klasse. Jeg husker ikke navnet på læreren vår, men hun var litt sur og hadde store øredobber som var på en måte snirklet inn i øret fordi hun ikke hadde hull i ørene.
Vi fikk lov til å snakke sammen, så lenge vi gjorde håndarbeidsoppgavene som hun hadde gitt oss. Det største temaet var hva vi hadde sett på detektimen på fredagen før. Ikke OM vi hadde sett. Det var helt selvfølgelig at vi hadde sett det. Hah! I ettertid tror jeg bare det var Arne Viggo som hadde sett Derrick eller Bergarac eller han amerikanske med ett øye - Colombo tror jeg. Kanskje Roger også hadde fått lov. Faren hans kjørte tømmerbil og var ganske tøff og litt skummel. Vi andre lot som omvi hadde sett og jattet med, eller holdt kjeft og så ned som om strikketøyet (for de avanserte) eller korsstingene (for meg og noen andre talentløse) var veldig interessant.

Jeg kunne bare glemme å se Derrick hjemme i alle fall. Men det var én mulighet. Som tidligere nevnt i bloggen, så arbeidet to av onklene mine rett ved der vi bodde. De hadde hus ved bondegården til Bestemor og Bestefar. Innimellom på fredagene kunne jeg gå innom Klaus A. Strand på vei fra skolen og spørre om jeg fikk lov til å sitte på dem sånn at jeg kunne besøke besteforeldrene mine. Så kunne mamma og pappa hente meg på lørdagen eller søndagen. Da fikk jeg innimellom sitte bak i den tidligere nevnte lastebilen. Det var kult. Vel framme på gården fikk jeg morsomme oppgaver som å brenne halm og bruke høygaffel, eller så fikk jeg lov til å sitte foran på traktoren mens Bestefar eller onkel Gunnar pløyde et jorde. Da satt jeg på en striesekk helt til beina sovnet av den skarpe kanten på brettet.

Men det viktigste av alt var at når jeg var på besøk hos bestemor fikk jeg lov å være like lenge oppe som dem. Og de så jo Derrick. Hele Norge bortsett fra meg gjorde det. Vi satt alle tre foran TV'n. Bestefar i sin brune skinnstol og bestemor i en orange sak som kunne svinge rundt. Gjestene var henvist til den brungule sofaen. Og man snakket ikke under Derrick. Det var på tysk og oversettelsen var på nynorsk og det var vanskelig nok å følge med på undertekstene. "Kva trur du, Harry?" kunne Derrick spørre assistent Klein om. Han kunne finne på å svare med ord som "korkje", "naudsamt" eller andre helt uforståelige nynorske vendinger. Det krevde ekstraordinær innsats av en 11-åring å henge med. Dessuten måtte jeg ikke vise hvor vettskremt jeg var. Det var jo så drit skummelt. Folk døde eller brukte narkotika eller var onde og fulle eller griske.

Og etterpå måtte jeg ut og tisse i mørket. Klokka var faretruende nær midnatt og alle vet hva som kan skje ute i mørket da. Det var ikke innedo hos mine besteforeldre. De hadde en klassisk toseters utedo ved siden av vedskjulet og hønsehuset. Med kongebilder og vitsesider fra Norsk UKeblad og hele greia. Men den lå i skogkanten og faretruende nær mørket. Men det var lov for små gutter å tisse i grøfta ved veien som lå i lyset fra låven på andre siden av veien.
Det var åndssvakt skummelt å gå ut etter Derrick og nypete med mye sukker. Etterpå pusset jeg tenna sammen med bestefar som hadde gebiss. Akkurat det var ganske morsomt. Tannkremen smakte alltid litt rart, for den hadde nok alltid gått ut på datoen tror jeg.

Så bar det opp i seng på gjesterommet oppe på loftet. Huset på Solberg gård var aldri helt ferdigstilt. Litt over halve andre etasje var egentlig et roteloft hvor potensielt mange spøkelser eller øksemordere kunne gjemme seg. Med litt for varm dundyne og en bestefar som snorket heftig gjennom veggen, var det god grobunn for mareritt og dårlig søvn. Hva om jeg måtte ut og tisse en gang til? Kunne ikke vekke bestemor for at hun skulle være med. Det var alt for flaut. Det var best å vente til dagen etter.
Det var som oftest fint at det ble lyst for da var det trygt å sove. Kanskje det er derfor jeg fremdeles er så treg med å legge meg. Det er tryggest å være våken i mørket, dersom noe skulle skje. Gud bedre, jeg hørte mye rart i mørket der jeg lå svettende under dundyna i et gammelt trehus som knirket og spraket. Ikke hjalp det å lese Stomperud eller andre gamle julehefter heller. Eller romantikk som kusina mi leste.

Men når mandagen kom var det verd det. Jeg kunne referere hva som hadde skjedd i detektimen og følte meg som kongen, eller i hvert fall som en i hoffet, når praten gikk i håndarbeidstimen til fru Eilertsen (der kom jeg på det!). Men jeg fortalte selvfølgelig aldri om de svettende nettene. Det har alltid vært en hemmelighet. Helt til nå.

(Her er gården i dag. Hovedhuset midt i bildet. Utedoen i det lille huset til høyre. Det store i skogkanten fantes ikke den gangen. Låven på andre siden av veien.)

Fylla har skylda

Jeg har vært på utdrikningslag. Det var morro. Tror egentlig det var ganske artig for brudgommen også. Men stripperne ble det ikke noe av. Alkoholen tok helt overhånd. I stedet tilbragte han en ganske lang stund på et kjellertoalett i en av byens mindre elegante nattklubber. Hver gang jeg var nedom og sjekket og spurte om han levde, fikk jeg til svar "åh.. ja... bare vent litt til da".

Til å begynne med hadde jeg et litt schizofrent forhold til utdrikningslaget. Hvor er du i landskapet hvis du er invitert fordi du er gift med brudens søster? Er det sånn at jeg da betraktes som en mulig tyster fra jenteligaen? Jeg ville nok tenkt litt sånn. Etter hvert fant jeg imidlertid ut at lojaliteten lå sterkere til kjønnet enn til familien. Gutter på tur kan vokse seg ganske sterkt sammen. Vi gjorde det.

Brudgommen er kjent som en stødig kar. Forsiktig med det meste, også alkohol. Vi måtte lure ham litt. Men etter de første små slurkene med whisky ordnet han det meste selv. Total transformasjon. Jeg var helt paff. Den stillferdige mannen jeg stort sett møter sammen med svigerforeldrene mine, var blitt en megafon med hørselproblemer. Det var konsekvent umulig for ham å snakke lavere enn 80 dB. Det blir ganske godt hørbart ute på fredelige Lindøya. Tipper de fleste hadde den nå snart gifte mannen godt inne i sine uisolerte soverom. Flere gardiner beveget seg da vi vandret gjennom den trivelige hyttegrenda.

På båten inn til byen igjen ble det stor ståhei og gratulasjoner fra hele båten.
Så sto altså disse stripperne for tur. Noen av gutta skulle deale før vi gikk inn. Eirik fikk en venteøl. Det skulle vise seg helt overflødig. Etter én slurk mumlet han noe om at "nå ble jeg litt uvel" og spurte dørvakta om hvor doen var. Enda han ikke ante noe om de nakne damene.

Bursdager, konfirmasjoner og 17. mai

Dundre meg som tiden går. Ikke lett å overholde deadline på bloggfronten når dagene også er fylt av frister som må gå foran. Vi har hatt en travel vår og det har vært tett mellom familiære høytider og merkedager. I tillegg prøver vi å pønske ut hvordan leiligheten skal se ut for at vi skal bli fornøyde.

Hunden krever selvfølgelig sitt - Billie er på sin måte i ferd med å bli eldre og mer voksen. Tror vi ser antydningen av rolig hund som definitivt hater regnvær og lavtrykk (hun sover glatt 15 timer i et strekk dersom været er trykkende). På den andre siden er hun alltid strålende lykkelig og opplagt dersom turen legges til skogen, og da gjerne med bestekameraten Bacchus. Da er det underlig nok ikke så farlig om det er litt vått heller. Barn er hun derimot ikke så veldig interessert i, og skygger gjerne litt, men ikke helt, unna menneskene om det blir litt for mye mas.

Uansett - vårens regnskap viser to konfirmasjoner, en mammabursdag i Fredrikstad og en dobbel barnebursdag i Nittedal, to turer til hytta og en strålende 17. maifeiring på hytta til Lars på Skjæløy.

Inger Johanne 71 år - 15. mai

For en gangs skyld var det bursdag på en helg! Hjemme i Eivind Alnæsvei kom alle barn og koner og hunder, men ingen barnebarn.
Det var kanskje like greit for da ble det mer kake på oss som er voksne. Skjønt voksen - det er alltid som å spole tiden tilbake en 25-30 år idét jeg kommer inn over terskelen i heimen. Samme om mamma og pappa er pensjonister og liksom er ferdige med oppdragerrollen. Blir liksom aldri helt voksen der likevel. Er vel kanskje ikke det ellers heller, men merker det veldig godt der. Litt fint også.

Forresten - onkel Gunnar var også der da vi kom og det var fint å se ham igjen. Han er jo storebror, og kanskje den av onklene jeg så mest til da jeg var liten. Var alltid fint å kunne sitte bak på lastebilen og la han være "drosjesjåfør" fra Klaus A. Strand og hjem til Bestemor på Solberg i mang en helg. Det skulle tatt seg ut i dag - en tiåring alene, usikret bak på et lasteplan i 2 mil..... Men ille morro var det.


17. mai på Skjæløy
Det var egentlig hyttetur fra 16. til 17. mai. Det intuitive turlaget samlet seg på Skjæløy i familien Klemsdals lille havperle. Været var strålende og de som badet påsto det var ganske varmt i vannet også. Men god biffgrill på fredagen og Alexander Rybak på TV fra Moskva var kvelden egentlig ganske vellykket, om enn litt delt ettersom enkelte var mer ivrige fans av MGP enn andre.
Dagen derpå - selve grunnlovsdagen - ble derimot feiret på sømmelig måte. Ikke akkurat dress, men noen hadde sløyfe og frokost-brunsjen var innmari imponerende. Gåselever, herlig perlende cava, nydelige salater, eksklusiv skinke og kake.
De av oss som sto opp tidlig nok fikk høre Manstad skolekorps borte på snuplassen også.
Etterpå sjøsatte vi båt.



Bursdag x 2 i Nittedal
Den 24. mai var vi Nittedal for å feire bursdagene til Mathilde og Fredrik (den lille). Det var en strålende dag og en hyggelig pølsefest i hagen hos Nina. Fredrik fikk diablo og onkel Fredrik sendte den til himmels litt uta kontroll for Billie fikk den i hodet og ble litt pjusk etterpå.













Årets konfirmanter
Simon ble konfirmert i St. Olav kirke pinseaften.

Det er selvfølgelig fint med konfirmasjoner, men å stjele pinsen fra oss hyttefolk for minst andre gang.... Neida, det er en periode. Som at alle gifter seg i ferien (det gjorde forresten vi også - og fikk en del kjeft for det) Uansett fikk Simon en fin dag, tror jeg. Den var i alle fall hyggelig for oss andre. Mange artige taler - kanskje den mest rørende og morsomste fra Johanne som fortalte om sider ved Simon som vi andre ikke kjenner. Nakenløp rundt Nesodden midt på natten for eksempel....




Jacob ble konfirmert uka etter Simon - var det en borgelig konfirmasjon?? Vi kom rett til koldtbordet og kakene. Det var uansett en hyggelig fest og også der slo liksom storesøsteren til med det artigste innslaget. Nå er søsknene Jansson Lothe noen ganske kreative ansiktsvridere foran kamera også. Men morro var det. Og for et fantastisk maleri han fikk av sin bestemor. Kari hadde virkelig slått til med noe utenom den vanlige sølvskjea.