Dessuten har vi stått på slalåm -

på Geilo den 17 og 18 februar

Jeg skulle så gjerne hatt et bilde av dette, men se for dere følgende: Christina lett tvilende, en anelse skjelvende i beina, sette ut for barnebakken på Geilo. For første gang i sitt liv har denne, på alle mulige måter fantastiske 30-åringen, fått på seg et par slalåmski.
Fryktløst, i alle fall tilsynelatende, setter hun utfor den mildt skrånende bakken. Rundt oss suser en mengde barn i alderen to til sju år. De større barna er i den store bakken rett bak oss.

Det hører vel strengt tatt med til denne historien at undertegnde heller ikke kan skryte på seg den helt store ekspertisen når det gjelder alpine øvelser. Ved nærmere kalkulasjon viste det seg å være hele 14 år siden sist også jeg hadde et par stive ski på beina. Egentlig hadde jeg mer å forsvare. Men til alt hell ropte noen navnet mitt akkurat da jeg skulle sette utfor barnebakken. En gammel bekjent fra videregående i Fredrikstad hadde dratt kjensel på meg og ville slå av en prat. Dermed satte Christina utfor skråningen alene.

Og det gikk fint! Skulle tro hun aldri hadde gjort annet. Carvingski er fantastiske greier. Det satt på første forsøk. Våre verter var stumme, vel nesten, av beundring. Etter bare én tur i barnebakken bar det rett opp i voksenbakken og de neste to dagene ble alt så nært som de sorte løypene utforsket. Vi kommer gjerne igjen!

Reise: Ungarn - familie og vinterflukt

Allerede i høst planla vi at vinteren skulle bli lang, mørk og kald. Nå ble den ikke så veldig kald som vi fryktet - snøen er jo kommet først etterpå. Men uansett: I midten av november kjøpte vi billetter til Budapest i begynnelsen av februar. Rasende billig med Norwegian. Via Nicole & Knut (Christinas besteforeldre) ble vi også satt i kontakt med Kati, som for en rimelig penge lånte oss leiligheten sin midt i hjertet av sentrum. Vi reiste fra Oslo 7. februar i sur vind og snø i luften. I Ungarn ventet kusine Monika oss på flyplassen med alle barna. Hun beklaget det kalde været på 8 grader. Plenene var grønne og luften mild.

Ikke uventet fikk vi noen fine dager. Planløse som vi ofte er, førte til at vi så mye til Monika, Sandór, Sámuel, Mirjam og lille Rebeka på bare tre måneder. I tillegg fikk vi spist mer enn en rimelig andel av den hjemmelagede pølsa til Sándor også. Familien hadde slaktet en gris helgen før vi kom og tilberedt den etter alle kunstens regler og gamle tradisjoner. Det smakte herlig!

Vi fikk sett mye av sentrum, det nye terrormuseet og ikke minst spist lunsj på Gresham Palace. Sistnevte er et nydelig oppusset gammelt forsikringskontor, nå luksushotell i Four Seasons-kjeden, like ved paralamentet, på Roosevelt tér.

Vi fikk også sett parken rundt Szechenyi-badet godt og flere ganger ettersom Monika og familien bor like i nærheten. Høydepunktet var nok lørdagen da vi badet der - ute i 37 graders deilig vann - og sammen med store deler av befolkningen i byen. Vi kan ikke få anbefalt dette badet varmt nok!

Fest på Kråkerøy 3. februar

Et herlig møte med mange gamle kjente på Fjellheim i Fredrikstad. Strålende initiativ fra Anne og Solveig som syntes det var på tide at vi alle kunne møtes uten at det var bryllup, 30- eller 40-års lag. Bare hygge, prat og dans til veldig god musikk. Eneste skår i gleden var at vi måtte være ute klokka 1. Men det viste seg at det ikke var noe problem for Lars inviterte til et nachspiel på Apenesfjellet det vil gå gjetord om i lange tider.