Konstruktørens mesterverk

Christina har laget platting på hytta! Helt skikkelig, profesjonell og solid platting av impregnert treverk og som har et fundament av tonnevis med stein. Den er rett og det går an å ha bord og stoler og sånn at vi kan spise middag uten å måtte sitte i motbakke, eller medbakke. Hun fikk litt hjelp til gravejobben, men har gjort resten helt selv (jeg vet at det ikke høres så stilig ut for meg, men faktum er faktum - jeg malte noen møbler og er flink til å drikke kaffe.... Det regnet.)

Tara by night

Ålreit - selv om sommeren hittil har vært ganske våt, har den likevel hatt sine sider. Sånn var utsikten fra verandaen på hytta en natt med tåke og lett yr. Ganske fint. Skogen, som tidligere klemte oss små, er borte og vi har fått en lang slette ned mot Kringlevann. Mye mer lys og utsikt (og innsyn da, men pytt, pytt - det er ikke veldig mange mennesker som passerer der i løpet av en dag).

Ut på tur? Aldri i verden!

Vi er tilbake fra hytta. To uker i juli burde innebære en rimelig garanti om i alle fall et par dager med varme og sol. Vi skal ikke sutre og si at det ikke var noe bra vær, men det kunne vært LITT mer stabilt. Rekorden var nok et sted mellom 50 og 70 mm regn i løpet av et døgn. Takk for pc med mulighet for å se film og for polet i bygda. Det ble mye vin og film i år. Helt ok egentlig.

De første ti dagene var det to hunder og to personer på hytta. Billie hadde selskap av onkel Bacchus, noe som var svært hyggelig for både folk og dachs. De to hundene tilbragte mange lange timer på trappa utenfor døra på hytta, godt tullet inn i varme tepper. Mens vakthunden (terrieren) sov sin dypeste søvn, lå jakthunden (dachsen) og skulte ut i regnet. Så eller hørte hun noe som fordret reaksjon bjeffet hun lenge nok til at vakthunden våknet og vertskapet kom til for å sjekke hva som var på ferde. Ble det magiske ordet "tur" nevnt, var det ingen eller i beste fall en svak ørevridning som respons.