På besøk hos Steffen i Dublin

Gaver skal man jo innfri. Den 4. januar var Christina 30. år og gaven var en tur til Dublin. Den gode husfrue har nemlig en liten svakthet: Hun greier ikke å akseptere at noen i husholdningen har hvært i flere land enn henne (jeg har stempel fra Honduras...). Vi ventet til våren og reiste 12. april.

Ettersom Steffen har bodd i Irland i årevis nå, har Peter vært der opptil flere ganger. Christina på sin side er nok definitivt den mest irske av oss. I nesten like mange år som Steffen har bodd i Dublin har Bærums store datter slitt parketten på kurs for irsk dans ved Senter for internasjonal dans i Kongens gate i Oslo.
Derfor var da også første post på programmet -vi hadde bare vært på irsk jord i tre timer - en tur til danseskobutikken! Der vi den tredje og fjerde timen også. Men det var morro det. En liten rar butikk med noen vanlige sko, en del spesielle dansesko for irsk folkedans og en mengde CD'er, DVD'er og bilder av alle kullene og lag med irske dansebarn de siste 30 åra - minst!


Ellers var vi i Belfast. Det var fint og litt trist. Kort etter at vi kom inn i bykjernen så vi kommende minister og predikant Ian Paisley under en gateandakt. Selv om de skal bli mer fredelige av seg i mai, så var det en sterk opplevelse da vi i drosjen vår ble guidet gjennom de protestantiske og katolske områdene som var atskilt med et gjerde på over ti meter. Fremdeles kaster de stein og andre mindre hyggelige ting over gjerdet på dem som bor på andre siden.
Da var det hyggelig å komme tilbake til sentrum som var ganske fint.

Påske på hytta

Påsken 2007 er historie. I år har vi vært litt i byen og litt i skogen. Det var finest vær (selvfølgelig!) de dagene Peter jobbet og Christina malte kjøkkenet.

Skjærtorsdag kjørte vi fra byen og ned i Vestfolds dype skoger. I Ramnes var det fint vær, men ikke så vamt. Det blåste skrekkelig da vi kom og et grantre holdt nesten på å gjøre ende på låven vår. Heldigvis var toppen av grana sprøere enn den gamle bygningen og knakk da den traff taket.

Langfredag var bare fin. Vi koste oss ute. Det var vindstille, sol og ganske varmt. Kappet litt ved og Christina danset i gresset.

Lørdag, påskeaften, fikk vi besøk av Bente og Lars. Med utegrill, lammelår og mye vin kan ingenting bli mislykket. Vi hadde en fin kveld og natt med mat og kortspill. Kom gjerne igjen!









Så våknet vi opp søndag - til tradisjonell ungarsk påskefrokost og snø!!

Dessuten har vi stått på slalåm -

på Geilo den 17 og 18 februar

Jeg skulle så gjerne hatt et bilde av dette, men se for dere følgende: Christina lett tvilende, en anelse skjelvende i beina, sette ut for barnebakken på Geilo. For første gang i sitt liv har denne, på alle mulige måter fantastiske 30-åringen, fått på seg et par slalåmski.
Fryktløst, i alle fall tilsynelatende, setter hun utfor den mildt skrånende bakken. Rundt oss suser en mengde barn i alderen to til sju år. De større barna er i den store bakken rett bak oss.

Det hører vel strengt tatt med til denne historien at undertegnde heller ikke kan skryte på seg den helt store ekspertisen når det gjelder alpine øvelser. Ved nærmere kalkulasjon viste det seg å være hele 14 år siden sist også jeg hadde et par stive ski på beina. Egentlig hadde jeg mer å forsvare. Men til alt hell ropte noen navnet mitt akkurat da jeg skulle sette utfor barnebakken. En gammel bekjent fra videregående i Fredrikstad hadde dratt kjensel på meg og ville slå av en prat. Dermed satte Christina utfor skråningen alene.

Og det gikk fint! Skulle tro hun aldri hadde gjort annet. Carvingski er fantastiske greier. Det satt på første forsøk. Våre verter var stumme, vel nesten, av beundring. Etter bare én tur i barnebakken bar det rett opp i voksenbakken og de neste to dagene ble alt så nært som de sorte løypene utforsket. Vi kommer gjerne igjen!

Reise: Ungarn - familie og vinterflukt

Allerede i høst planla vi at vinteren skulle bli lang, mørk og kald. Nå ble den ikke så veldig kald som vi fryktet - snøen er jo kommet først etterpå. Men uansett: I midten av november kjøpte vi billetter til Budapest i begynnelsen av februar. Rasende billig med Norwegian. Via Nicole & Knut (Christinas besteforeldre) ble vi også satt i kontakt med Kati, som for en rimelig penge lånte oss leiligheten sin midt i hjertet av sentrum. Vi reiste fra Oslo 7. februar i sur vind og snø i luften. I Ungarn ventet kusine Monika oss på flyplassen med alle barna. Hun beklaget det kalde været på 8 grader. Plenene var grønne og luften mild.

Ikke uventet fikk vi noen fine dager. Planløse som vi ofte er, førte til at vi så mye til Monika, Sandór, Sámuel, Mirjam og lille Rebeka på bare tre måneder. I tillegg fikk vi spist mer enn en rimelig andel av den hjemmelagede pølsa til Sándor også. Familien hadde slaktet en gris helgen før vi kom og tilberedt den etter alle kunstens regler og gamle tradisjoner. Det smakte herlig!

Vi fikk sett mye av sentrum, det nye terrormuseet og ikke minst spist lunsj på Gresham Palace. Sistnevte er et nydelig oppusset gammelt forsikringskontor, nå luksushotell i Four Seasons-kjeden, like ved paralamentet, på Roosevelt tér.

Vi fikk også sett parken rundt Szechenyi-badet godt og flere ganger ettersom Monika og familien bor like i nærheten. Høydepunktet var nok lørdagen da vi badet der - ute i 37 graders deilig vann - og sammen med store deler av befolkningen i byen. Vi kan ikke få anbefalt dette badet varmt nok!

Fest på Kråkerøy 3. februar

Et herlig møte med mange gamle kjente på Fjellheim i Fredrikstad. Strålende initiativ fra Anne og Solveig som syntes det var på tide at vi alle kunne møtes uten at det var bryllup, 30- eller 40-års lag. Bare hygge, prat og dans til veldig god musikk. Eneste skår i gleden var at vi måtte være ute klokka 1. Men det viste seg at det ikke var noe problem for Lars inviterte til et nachspiel på Apenesfjellet det vil gå gjetord om i lange tider.

Gratulerer med 30-års dagen!!

Kjære Christina

Gratulerer med dagen - tenk 30 år er du blitt og fantastisk er du.

Du er spontan, glad, åpen og ærlig. Reiselysten og utferdstrangen er der konstant og frykt for det ukjente har du ikke.

Samtidig er du flink til å pleie dem du er glad i - meg, familie og venner. Det vanker stadig små overraskelser eller hjemmelagede kort. Aldri skorter det heller på god mat eller god drikke. Du kan trylle fram de herligste ting bare du må. Samtidig er du ei heller lei å be når det gjelder å gå ut på restaurant eller bar. Det samme gjelder konserter og festivaler.

Gave
Du må jo ha en gave på bursdagen din. Jeg har tenkt lenge og vel og har kommet fram til den eneste rette. Det har ikke vært lett og gode hjelpere har og vil bidra til at dine 30 år ikke går over i historien som ubemerket eller umarkert.

Tålmodig har du flere år drevet med dans, irsk riverdance. Samtidig er det jeg, Peter, og ikke du som har vært i riverdancens hjemland. De siste dagene har vi spøkt mye om dette, men gaven, som du kanskje nå har gjettet, er altså en tur til Dublin.

Steffen har tatt bildet under. Det er også han som vil huse deg når du i april eller mai vil sette nesa mot Irland. Du kan velge selv om dagene der skal fylles turer i byen og kanskje en runde på bygda. Kanskje du heller vil tilbringe noen dager med en danselærer. Jeg har snakket med Hilde og hun har gitt meg telefonnummer til en lærer som trolig kan stille opp dersom helgen er den rette.

Ellers er det selvfølgelig helt åpent hva du vil fylle dagene med. Som det står i svært liten skrift på bildet under må du stå for shoppingen selv, men resten vil bli dekket. Dessuten vil du få en personlig guide og bærer hele veien. Jeg vil naturligvis være med hele veien og bistå med massasje, vann (?) og passende mengder oppmerksomhet.

Gratulerer med dagen. Nyt den!

++peter