Dessuten har vi stått på slalåm -

på Geilo den 17 og 18 februar

Jeg skulle så gjerne hatt et bilde av dette, men se for dere følgende: Christina lett tvilende, en anelse skjelvende i beina, sette ut for barnebakken på Geilo. For første gang i sitt liv har denne, på alle mulige måter fantastiske 30-åringen, fått på seg et par slalåmski.
Fryktløst, i alle fall tilsynelatende, setter hun utfor den mildt skrånende bakken. Rundt oss suser en mengde barn i alderen to til sju år. De større barna er i den store bakken rett bak oss.

Det hører vel strengt tatt med til denne historien at undertegnde heller ikke kan skryte på seg den helt store ekspertisen når det gjelder alpine øvelser. Ved nærmere kalkulasjon viste det seg å være hele 14 år siden sist også jeg hadde et par stive ski på beina. Egentlig hadde jeg mer å forsvare. Men til alt hell ropte noen navnet mitt akkurat da jeg skulle sette utfor barnebakken. En gammel bekjent fra videregående i Fredrikstad hadde dratt kjensel på meg og ville slå av en prat. Dermed satte Christina utfor skråningen alene.

Og det gikk fint! Skulle tro hun aldri hadde gjort annet. Carvingski er fantastiske greier. Det satt på første forsøk. Våre verter var stumme, vel nesten, av beundring. Etter bare én tur i barnebakken bar det rett opp i voksenbakken og de neste to dagene ble alt så nært som de sorte løypene utforsket. Vi kommer gjerne igjen!