Gaver skal man jo innfri. Den 4. januar var Christina 30. år og gaven var en tur til Dublin. Den gode husfrue har nemlig en liten svakthet: Hun greier ikke å akseptere at noen i husholdningen har hvært i flere land enn henne (jeg har stempel fra Honduras...). Vi ventet til våren og reiste 12. april.
Ettersom Steffen har bodd i Irland i årevis nå, har Peter vært der opptil flere ganger. Christina på sin side er nok definitivt den mest irske av oss. I nesten like mange år som S
teffen har bodd i Dublin har Bærums store datter slitt parketten på kurs for irsk dans ved Senter for internasjonal dans i Kongens gate i Oslo. Derfor var da også første post på programmet -vi hadde bare vært på irsk jord i tre timer - en tur til danseskobutikken! Der vi den tredje og fjerde timen også. Men det var morro det. En liten rar butikk med noen vanlige sko, en del spesielle dansesko for irsk folkedans og en mengde CD'er, DVD'er og bilder av alle kullene og lag med irske dansebarn de siste 30 åra - minst!
Ellers var vi i Belfast. Det var fint og litt trist. Kort etter at vi kom inn i bykjernen så vi kommende minister og predikant Ian Paisley under en gateandakt. Selv om de skal bli mer fredelige av seg i mai, så var det en sterk opplevelse da vi i drosjen vår ble guidet gjennom de protestantiske og katolske områdene som var atskilt med et gjerde på over ti meter. Fremdeles kaster de stein og andre mindre hyggelige ting over gjerdet på dem som bor på andre siden.
Da var det hyggelig å komme tilbake til sentrum som var ganske fint.
No comments:
Post a Comment