Jeg har vært på utdrikningslag. Det var morro. Tror egentlig det var ganske artig for brudgommen også. Men stripperne ble det ikke noe av. Alkoholen tok helt overhånd. I stedet tilbragte han en ganske lang stund på et kjellertoalett i en av byens mindre elegante nattklubber. Hver gang jeg var nedom og sjekket og spurte om han levde, fikk jeg til svar "åh.. ja... bare vent litt til da".
Til å begynne med hadde jeg et litt schizofrent forhold til utdrikningslaget. Hvor er du i landskapet hvis du er invitert fordi du er gift med brudens søster? Er det sånn at jeg da betraktes som en mulig tyster fra jenteligaen? Jeg ville nok tenkt litt sånn. Etter hvert fant jeg imidlertid ut at lojaliteten lå sterkere til kjønnet enn til familien. Gutter på tur kan vokse seg ganske sterkt sammen. Vi gjorde det.
Brudgommen er kjent som en stødig kar. Forsiktig med det meste, også alkohol. Vi måtte lure ham litt. Men etter de første små slurkene med whisky ordnet han det meste selv. Total transformasjon. Jeg var helt paff. Den stillferdige mannen jeg stort sett møter sammen med svigerforeldrene mine, var blitt en megafon med hørselproblemer. Det var konsekvent umulig for ham å snakke lavere enn 80 dB. Det blir ganske godt hørbart ute på fredelige Lindøya. Tipper de fleste hadde den nå snart gifte mannen godt inne i sine uisolerte soverom. Flere gardiner beveget seg da vi vandret gjennom den trivelige hyttegrenda.
På båten inn til byen igjen ble det stor ståhei og gratulasjoner fra hele båten.
Så sto altså disse stripperne for tur. Noen av gutta skulle deale før vi gikk inn. Eirik fikk en venteøl. Det skulle vise seg helt overflødig. Etter én slurk mumlet han noe om at "nå ble jeg litt uvel" og spurte dørvakta om hvor doen var. Enda han ikke ante noe om de nakne damene.
No comments:
Post a Comment